Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Jan-Erik Østlie (foto)

jan.erik@lomedia.no

Dagen etter at Fellesforbundet og Norsk Industri er blitt enige om et lønnstillegg på 5,2 prosent i årets lønnsoppgjør, er Maja innom Kiwi-butikken på Helsfyr i Oslo. Hun skal handle til dagens middag.

Renholderen vurderer den ene matvaren opp mot den andre. Hun kan stå lenge og skille på prisene i butikken.

For de fleste er dette gjenkjennelig, men Maja jobber også i et lavlønnsyrke.

Nest etter Sveits har Norge Europas dyreste mat, og det siste året har prisene skutt i været. Vi må 40 år tilbake i tid for å finne lignende tilstander.

Sparepenger siden januar

Maja har vært renholder i 14 år og tillitsvalgt nesten like lenge. Timelønna med maksimal ansiennitet er på 229,99 kroner. Pengene strekker ikke til for moren og datteren hennes på 11 år.

Litt vil det derimot hjelpe, når renholderen har gjort seg ferdig med fagbrevet. Da får hun et lønnstillegg på 13,5 kroner per time.

Maja ønsker ikke å oppgi etternavnet sitt.

– Det er ganske rart å jobbe hundre prosent og gå i minus hver eneste måned. Siden januar har jeg måttet bruke av sparepengene mine for å være på plussiden før neste lønn kommer inn på konto, sier hun til FriFagbevegelse.

Det er prisstigningen på mat som har hatt størst innvirkning på inflasjonen. Bare i løpet av det siste året har matvareprisene steget med 6,1 prosent.

Ingen andre varegrupper har hatt en høyere prisvekst, ifølge oversikten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i perioden mars 2023 til mars 2024.

Smør er for eksempel blitt over 50 prosent dyrere enn for fem år siden. Også tomater, laks, ørret, pærer, melis, sukker og olivenolje har økt mye i pris, ifølge prisstatistikken fra SSB.

Inflasjon og lønn: Du får beholde mer av lønna. Prisveksten bremser opp

Blidgjør datteren

Maja og datteren skal ha fersk laks og ris, sammen med grønnsaker, til middag. Laks er nemlig den eneste fisken som datteren er begeistret for.

Derfor tar hun seg råd til å kjøpe den mest populære fisken på det norske middagsbordet – selv om prisen på denne ferskvaren har steget nesten 22 prosent det siste året.

– Jeg så ikke så nøye på prisene før, men nå følger jeg ekstra godt med, sier Maja idet hun legger de to pakkene fra Lerøy på til sammen en halv kilo opp i handlevognen.

Hver pakke på 250 gram koster 59.90 kroner og er rimeligere enn aluminiumspakka med laks på en halv kilo til 169 kroner.

– Laks er veldig dyrt, og budsjettet tåler ikke mange utskeielser som dette, men datteren min elsker denne middagen. Nå blir hun garantert veldig glad, forteller hun.

Maja holder igjen på det meste. Innkjøpene er derfor nøye planlagt.

Med en gang de automatiske dørene til butikkene åpner seg – og alskens matvarer i hyllene kommer til syne – har hun en plan.

– Jeg har notert alt på forhånd og er en flittig bruker av Kiwis notatlapper, smiler hun.

Maja sjekker prisen på knekkebrød før hun legger pakken i handlevognen.

Jan-Erik Østlie

Aktuelt: Sliter du med å forstå lønnsoppgjøret? Vi gir deg svarene her

Flere middager i én gryte

Maja tar seg vanligvis bedre tid i butikken. Forrige helg handlet hun for mer enn tusen kroner.

På vår innkjøpsrunde var det først og fremst ingrediensene til middagen, ved siden av noen andre innkjøp, som sto på handlelista.

357,45 kroner sto det med uthevet skrift på kvitteringen fra selvbetjeningen.

Da hadde hun fått med seg både laks, agurk, brokkoli, gulrøtter, spekeskinke, meierismør, wok fra Findus og knekkebrød med havsalt og chiafrø i bæreposen på vei hjem fra jobb.   

– Jeg er også glad i å lage buljongsuppe med kylling i en stor kjele. Da kan jeg fryse ned det som blir til overs og få tre-fire middager, forteller Maja etter å ha satt fra seg handlevognen.  

Sommerferien i Syden har hun ikke råd til, og feriepengene hennes går rett inn på sparekontoen.

Hun har også måttet kutte i matbudsjettet som beløper seg til 5.000 kroner i måneden.

Biff, brus, gresk yoghurt og ferskpresset juice er noen av varene som ikke går igjen på handlelista lenger. Selv ikke et restaurantbesøk med venninner, eller en kafélunsj i helgene, er noe hun vanligvis tar seg råd til.

Majas faste kostnader

Lite illustrerer tendensen med dyrtida bedre enn budsjettet til Maja. Det viser at de faste kostnadene har økt med over 4.000 kroner de siste to årene – fra 16.000 kroner i måneden til over 20.000 nå.

Ved siden av pengene som går med til mat hver måned, er det først og fremst utgiftene til boliglånet og felleskostnadene som har steget mest.

Renholderen og datteren bor i en leilighet på 60 kvadratmeter og har et budsjett som ikke tåler noen utskeielser.

Maja synes også fjorårets lønnstillegg – 11,50 kroner mer i timen – blir som blåbær å regne. Lønnshoppet i fjor gjorde at hun fikk rundt 1.200 kroner mer å rutte med i måneden etter skatt.

– Sammenlignet med hvor mye mer jeg betaler i lån og hva maten koster nå, er ikke det kronetillegget mye verdt, fastslår hun.

Kjernemedlem for forbundet

Nå setter hun sin lit til et høyt kronetillegg når Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel skal bli enige om forslag til en ny renholdsoverenskomst fra 2024 til 2026.

Ikke siden 2015 har arbeidsfolk opplevd en reallønnsoppgang. Prisstigningen har spist opp så å si alt av lønnstillegg.

– Når prisene har gått så mye opp som de har gjort de siste årene, har jeg bare fått mindre og mindre å rutte med, sier Maja på vegne av veldig mange norske lønnsmottakere.

Forbundsleder Brede Edvardsen kjenner på et stort ansvar før forhandlingene om renholdsoverenskomsten starter 16. april.

– Det gjør noe med oss at kjernemedlemmer som Maja har det tøft økonomisk. Hun har en stemme og en livssituasjon som mange kjenner seg igjen i. Vi føler veldig på det, sier Edvardsen til FriFagbevegelse.

Han legger ikke skjul på hva forbundet krever i lønnsforhandlingene. Det er å få en lønnsvekst som er høyere enn prisveksten.

– Vi forventer mer penger. En forbedring av kjøpekraften. Maja og de andre medlemmene skal få mer igjen for pengene de bruker i butikkene, slår Edvardsen fast.

Toppsjefer i millionklassen

Butikker er også god business. I fjor skrev Dagens Næringsliv at Norgesgruppen (Kiwi, Meny og Joker) og Reitangruppen (Rema) hadde økt sine overskudd med fire milliarder kroner de siste fem årene.

Nyheten om at lederne i de største selskapene i Norge får et titalls millioner i året i betaling, får Maja til å reagere.

Toppsjefen Runar Hollevik i Norgesgruppen hadde for eksempel 16 millioner kroner i årslønn. Det er ikke akkurat småpenger.

– Jeg er ikke motstander av at folk i mer krevende stillinger skal ha en høyere inntekt, men når forskjellene blir så store – og toppsjefene håver inn millionlønninger på denne måten – blir jeg litt skremt, sier Maja.

Lederlønninger ute av proporsjoner skaper også høye forventninger til eget lønnsoppgjør. Renholderen var skuffet over at det ikke ble et høyere lønnstillegg i frontfagsoppgjøret.

Rammen på 5,2 prosent i frontfaget er en mal for de andre forbundene i privat sektor og for alle ansatte i offentlig sektor.

Solid kronetillegg

Lønnsforhandlingene for Maja og renholderne nærmer seg. For å oppnå en lønnsøkning i nærheten av 5-tallet, må renholderne få et solid kronetillegg sentralt.

Årsaken er at renhold er en normallønnsoverenskomst, og derfor har verken Maja eller de andre renholderne i privat sektor lokale forhandlinger om lønn etterpå.

Å få litt mer å rutte med – hvis Arbeidsmandsforbundet når fram med sine krav på vegne av medlemmene på renholdsoverenskomsten – vil være kjærkomment for Maja.

– Ja, et løft nå vil hjelpe. Vi er for eksempel langt unna en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn på 544.700 kroner, sier hun.

Dagens innkjøp av matvarer for Maja etter turen i Kiwi-butikken.

Jan-Erik Østlie